"Lost and found"

Taakete store deler av doegnet



Utsikten fra frokostbordet

(dette er et utdrag fra en mail sendt heimat aatt ho mor!)

Har vaert tre netter oppe i et naturreservat paa et hostell kalt Lost and Found. Vi maatte gaa 15 min opp i jungelen fra hovedveien for aa komme dit, og det var bare saavidt vi kom oss av bussen paa rett plass da ingen av de som var paa bussen visste hvor dette umerkede hostellet laa. Men det er spennende med litt utfordringer. Vi kom oss i alle fall opp, og rett opp gikk det ogsaa. Lenge siden jeg har vaert saa sliten, stien gikk rett opp og sekkene paa ryggen ble tyngre og tyngre. Dessuten har vi jo ikke brukt muskler paa 1,5 mnd, saa de fikk i alle fall kjoert seg. Hostellet ligger langt oppe i fjellet, mellom 2000 og 3000 meter over havet. Paa grunn av at det er det foerste stedet skyer fra Stillehavet moeter land er det konstant taake der, og er derfor kalt at det ligger i en "Cloud Forest". Hostellet var helt ok, og veldig intimit og sosialt. Ble godt tatt imot med en gang, og vi var helt isolert fra mobil og internett der. Var i grunn ganske deilig etter aa ha vaert i Panama City. Vi spiste god pastamiddag der foerste kvelden som noen av de frivillige som jobber der lagde. Man kan jobbe der som frivillig mot kost og losji fra 2 uker til 2 aar, og da hjelper man til med aa bevare turstiene rundt i jungelen og driver samtidig okologisk landbruk og hjelper lokalbefolkningen. Dag 1 var vi med paa en organisert tur, og da ble vi tatt med til noen hieroglyfer som ingen veit hvor kommer fra. Ganske artig aa se, og dessuten blir en kjent med ganske mange andre naar man er med paa saanne ting. Etterpaa maatte vi gaa i en liten halvtime for aa komme til noen varme kilder. Var lite vits med varme kilder naar vi svetta som noen griser og mest av alt hadde lyst paa en kald dusj. Vi loeste dette med aa bade i elva, saa i de varme kildene. Etterpaa fikk vi oss en rundtur til en liten by som heter Boquete og saa hjem igjen. Har sett masse rare dyr som jeg ikke husker navnet paa, ekorn i fleng, kolibrier rett ved matbordet og gigantiske padder naar vi gikk til utedoet midt paa svarteste natta. (da maatte man ha lommelykt, og det var i grunn ganske skummelt). En formiddag jeg laa aa leste i hengekoya kom ene lokale guiden til meg og slengte en firfirsle opp i ansiktet paa meg. Jeg skvatt saa jeg nesten datt ut av koya.. hehe.. Han skjoente ikke hvorfor jeg syntes at den var ekkel og satte den like godt paa trappa rett ved siden av meg. Jeg leste ikke en linje i boka mi foer jeg saa at den hadde dratt.

Naa har vi kjoert i 3 timer i en liten minibus full av lokalbefolkning.. 1,5 av de timene maatte vi staa, og da ikke engang oppreist. Var ganske slitsomt kan du tro. Dessuten er veiene her helt forferdelige, og det er opp og nedoverbakker som gaar averoytunnellen en hoy gang i antall grader stigning.. Skjoenner ikke at de bilene de har her kan holde saerlig lenge. Etter dette kom vi oss ned paa brygga, og fikk tatt oss en baat ut til disse oyene som vi skal vaere paa i forhaapentligvis 2-3 uker.

Panama City

Ettersom turen vaar opp til Machu Picchu gikk i vasken pga at Inkastien vi skulle gaa var blitt oedelagt av jordskred fant vi det like greit aa ta flyet rett opp til Panama. Vi lengtet etter sol, sommer, strender og palmesus etter de feilslaatte foersokene paa det i Pinamar og Mar del Plata. Men foerst tilbrakte vi et par dager i Panama City og bydelen Casco Viejo. Og etterhvert fant vi ut at det ikke var noe trivelig i det hele tatt. Aa foele seg utrygg hele tiden, bli omtrent presset inn i taxier paa flyplassen da vi kom paa kvelden og kjoert gjennom slumomraader der vi trodde vaar siste time var kommet var IKKE det vi ville da vi reiste ut paa tur. Men det er vel saann man maa regne med.

Den foerste dagen vi var der fant vi ut at vi fortjente en dag paa kjoepesenter. Fant et stort et der vi gikk rundt hele dagen, spiste middag omgitt av kun amerikanske labler. Merkelig. den andre dagen stakk vi til Panamakanalen. Kjempespennende aa se hvordan slusene virker, og ogsaa hvor smaa marginer det er. Var absolutt verdt pengene og tiden. Vi besoekte Miraflores locks som er den naermest byen. Paa veien tilbake tenkte vi aa late som om vi var verdensvante backpackere og tok den lokale bussen tilbake. Jadda.. vi var de eneste vestlige der for aa si det saann. Blikk fra alle retninger paa oss. Vi maatte le av hvor mye vi faktisk skilte oss ut.

T0 dager var nok for oss i Panama, saa da stakk vi videre til et hostell kalt Lost and Found.

Buenos Aires

Etter aa ha vaert kald i litt over en uke tenkte vi at nok var nok og kastet oss paa en buss til Buenos Aires et par dager foer vi egentlig skulle. Fant ut at det var bedre aa vaere kald i en storby full av muligheter enn paa en badeplass med begrensede aktiviteter. Og for aa ha sagt det foerst som sist: Buenos Aires (B.A.) er fantastisk! Det er som en europeisk storby som har landet midt i soer amerika.

Paa vaar ferd gjennom byen fikk vi med oss en guidet gaatur rundt Ricoletta, en gravplass hvor bl.a. Evita er gravlagt, nydelig kaffe paa smaa eksklusive restauranter, vindusshopping paa det flotte Pacific Shoppping senteret og ogsaa noen festligheter ute i San Telmo og i Palermo.

Noe av det som kanskje sitter best igjen etter denne fantastiske uken vi brukte der var da en av de lokale vi ble kjent med tok oss med paa en restaurant paa toppen av et supermarked. Som ekte argentinere ankom vi i rett middagstid: les kl 23.30 (jo seinere jo bedre), og det som ventet oss var en staaende buffet av ost, salat, skinke, salami..ja.. alt du kan tenke deg av tilbehoer til kjoett. Og gjett om vi fikk kjoett! Kokkene kom inn med store kjoettstykker traedd paa en stang, og skar av kjoettstykkene vi ville ved siden av bordet. Hver halvtime eller saa kom det nye stykker med nygrillet kjoett som vi kunne avslaa eller akseptere. Helt fantastisk! Og det beste av alt var at dette kosta bare rundt 100 kr inkl vin til maten og saa mye drikke vi ville ha. Gode og mette rulla vi ut av restauranten rundt kl ett, og da maatte vi jammen meg ta oss et par runder rundt kvartalet foer vi kjoerte hjem ogsaa.

Noe annet som ogsaa begynner rimelig seint i B.A. er festlighetene. Hvis man skal ut paa fest i Norge saa begynner man som regel paa vorspill rundt 19, og holder det gaende til utestedene stenger rundt 03. I B.A. er de i en annen divisjon naar vi snakker fest. De startet med aa smaanippe vin til middagen rundt elleve, sitter lenge og nyter maten og vinene og rundt 2 bestemmer de seg for at de skal stikke ut paa byen. Og der danser de jammen meg rompa av seg til soloppgang; MINST! Hoerte flere fortelle om fester som hadde fortsatt langt uti middagstider neste dag. Vi norske jenter maatte flere ganger gi tapt da klokka begynte aa naerme seg tre og senga frista 10 ganger mer enn hvilket som helst dansegulv pakket med festglade argentinere. Men vi hadde det artig fordi!

Mar del Plata og Pinamar

Vi fortsetter vaar tur langs kystens badesteder. Naa har vi vaert i Mar del Plata i 3 dager, men oppholdet ble ikke helt som vi haapet. 20 grader i lufta og vind gjorde at vi holdt paa aa fryse ihjel i bukse og jakke. (avklimatisert sa du?). Ikke noe strand paa oss med andre ord. Men da fikk vi i alle fall tid til aa gjoere andre ting. Vi stqakk bl.a. til en kai der det laa en del sjoeloever aa slappa av i sola. Ganske artig aa se saapass store dyr paa saa naert hold! Paa samme kaia var det ogsaa en del salgsboder, og tror du jammen meg ikke de solgte "Bacalao Noruega"! Artig. Var nesten saa vi gikk inn og sa vaar nasjonalitet gitt!

For aa teste lykken videre paa jakten etter sola stakk vi etterhvert videre til Pinamar, 2 timer nord for Mar del Plata. Temperaturen var mye bedre her, men da vi kom frem til det anbefalte hostellet sank optimismen et par hakk! Makan til roenne har vi ikke sett. Det trakk fra alle doerer, vinduene var som smaa glugger, det hadde ikke smakt maling paa uttallige aar og madrassene var saa tynne at vi kunne skjelne sengebunnplankene fra hverandre..lett.. Naa har vi loept derifra etter ei natt og har heller tatt inn pa hotell for 30 kr mer pr natt. Det er det virkelig verdt. I dag regner det her..i tillegg til torden og lyn. Da er det litt kjedelig aa vaere i en badeby kan du si... Har bestemt oss for aa i allefall vaere her til soendag, men ut over det faar vi se ann vaeret. Da er Buenos Aires neste stopp.

Iguazu, Buenos Aires og Punta del Este

Marthe paa stranda i Punta del Este

Etter late dager i Paraty i Brasil stakk vi videre derfra om mot Iguazu Falls. Vi tok en 6 timers busstur til Sao Paulo, foer vi der maatte vente i 5 timer paa en buss som stod fast i uvaer. Det regnet bokstavelig talt inne paa busstasjonen. Men uansett skulle man trudd at det er foerste gang det regna der for regnet stoppa opp ALT. Utrolig. Etterhvert kom vi oss da paa bussen mot Iguazu, 15 timer, monster aircondition og seter som hadde komforten til en gjennomsnittlig skolebuss fra 1967. Vi hadde en god natt. Stine satt med hjertet i halsen og proevde aa komme gjennom natta levende, mens Marthe hadde investert i orepropper, nakkepute og oeyemaske saa hun sov omtrent natta gjennom uten den store skrekken.

Iguazu var paa sin side helt fantastisk. Vi ploeya gjennom parken paa en 4 timer og fikk med oss det viktigste. Devils throught (?) med enorme vannmasser som faller 80 meter ned i dypet, og de andre fossefallene som vi fikk en naermere kikk paa mens vi gikk paa de konstruerte metallbroene som sikret oss adgang til alle fossene. Vi fikk se baade en tucan (fugl med enormt nebb i roedt og gult), en liten alligator og mengder av firfirsler. Dessuten loep det rundt masse smaa, haarete gnagere som vi ikke veit navnet paa. Spenstig. Paa hostellet i Iguazu bodde vi paa rom med to gutter fra Australia som passende nok vekte oss med aa kaste puter `paa oss. Disse slo vi foelge med til parken, og selv om vi skiltes fra de mange ganger kunne du banne paa at vi saa dem igjen. Festlige.

Etter aa ha sett parken bestemte vi oss for aa stikke videre. Vi hadde faatt nyss om et karneval paa en plass som heter noe saannt som Gualeguaychu, helt nord i Argentina. Med friskt mot satte vi oss nok en gang paa en 15 timers busstur mot maalet. Da vi kom frem dit klokka 8 om morran ble vi satt av paa ei veikro og visste ikke att fram paa hvor vi skulle. Spenstig. Saa der stod vi da.. to norske, lyse jenter paa kanten av motorveien og i fullstendig villrede. Snakka med noen menn som lurte paa om vi var haikere.. NEI. Vi fikk til slutt hjelp av en som jobba paa et busselskap, og som kjoerte oss inn til byen. Han opplyste oss om at siden det var regn ble det ikke karneval. NEIVEL-.. reist i 15 timer, paa natta for saa aa faa informasjon om at det vi kom dit for ble avlyst. Festlig. Heldigvis var han saapass snill at han tok oss med til garasjen der karnevalsvognene var i saa vi likevel fikk en liten smakebit.

Veien gikk saa videre til Buenos Aires (B.A.). Der la vi oss inn paa et etterlengtet hotell siden det koster omtrent det samme som en seng paa hostell. Vi velsignet baade enkeltrommet, badekaret og de smaa saapene. Makan til luksus! I B.A. vandra vi gatelangs, saa i butikker og noet storbylivet. Men.. vi skal jo til B.A. om ikke saa lenge- vi maatte komme oss videre! Hvor da spoer dere? Uruguay sa vi! Og saann gikk det.

Baat, buss og null mat paa 7 timer var det som venta oss. Burger King ble redninga da vi endelig ankom Punta del Este- Uruguays svar `paa St. Tropez (fritt oversatt: en skikkelig kakseplass). Her har vi bada, sola oss og vi fikk oss ogsaa en oerliten fest...som dog varte til 9 om morran. Stine har blitt..tja.. litt sjuk, saa vi maa vaere her et par dager ekstra for at hun skal bli frisk som en fisk igjen. Men med et allright hostell med nesten ingen folk, et kjoekken vi kan lage mat paa og bra fester er det vel ikke akkurat noe problem aa vaere her.

Turen videre gaar til Argentinas solfylte kystlinje! Liker.

Jeep tur!

Vi hoppa fra en skrent! Artig! (stine)

Og Marthe..

Jeep-turister

Slenge seg ut fra et fjell med liane! ARTIG!

..og Marthe ogsaa!

Vi ble hentet paa hostellet av en ivrig jeepmann, med en meget militaerlignende jeepbil. Med oss paa den forykende turen var en alvorlig, kanadisk gutt i 20-aara og et par over gjennomsnittet festlige damer fra USA i sin beste alder (les 50-60 aara- ja.. mamma, det er den beste alderen). De stod i alle fall for underholdningen.

Vi besoekte 4 fossefall. Det foerste var en slags vannskliefoss. De lokale gutta stod og surfa nedover berget, mens vi mer doedelige satte oss ned paa rumpa og rutsja ned. Stine turte ikke, men MArthe er toeffetoeff, saa hun maatte proeve. Livet gikk litt i revy rett foer hun traff vannet da et par steiner stod faretruende naere landingsplassen. Ved denne fossen tok ogsaa guiden oss med under en foss...HOLD PAA BIKINIEN!! Marthe ble foerst geleidet inn og i overraskelse av at hun fikk vann i trynet holdt hun paa aa miste den ene linsa. Stine kom inn rett etterpaa i fullt klaustrofobisk anfall og stresset Marthe enda mer. Tilslutt kom kanadieren inn, og han var ogsaa den som ble fortalt hvordan man skulle komme seg ut av kvitbraaket. Stine, med en oekende grad av panikk, ropte etter kanadieren "What did he saaaaay???", og hun tror han sa at hun skulle skli. MArthe stod innerst i hjoernet og hadde ikke faatt med seg noe foer hun saa rumpa til Stine gli ut av hula. Skrekkslagen stod hun tilbake og visste ikke bak fram paa noe. Skliing ut gikk saann taalelig bra, og vi overlevde den traumatiske opplevelsen.

I det neste fossefallet moette vi paa en fyr som svoemte mot stroemmen... bokstavelig talt. Glad laks. Trente nok til ett eller annet.. men vi tenkte det maatte vaere demotiverende aa svoemme paa samme flekken saa lenge. Han kom seg verken framover eller bakover. Foelte det nesten som om vi hadde moett paa en av originalene fra et espen askeladd eventyr.

Saa var det casachaca-destilleriet. MED smaksproever saaklart. De amerikanske damene ble stramme i maska da de gikk over fra den smakssatte spriten til den reine. Vi lo godt.

De to nesten fossefallene var hopping og slenging stikkord. Artig, og mor- totalt trygt! :) Vi rundet av dagen med aa besoke en orkidefarm... kunne vi vaert foruten. Knall dag faktisk..

Some pictures

Herlig (men dog irriterende) sand!

Trindad hvor vi var i gaar

Stine med vaar elskede Açai!

Minirommet vi bodde i paa Ilha Grande

Pousada paa Ilha Grande (leiligheter/hotell ting) som var veldig soett!

Don't be a Gringo, be a local!

Etter 1 time baattur og en to timers busstur med hjerte i halsen og livets som innsats ankom vi Paraty paa fredag. I dag er det etter alt og domme sondag og vi slapper av paa hostellet. Saa da er det vel paa sin plass med en liten oppdatering fra den siste uka. Naar vi gikk i land i Angra for bussturen til Paraty ble vi fort minnet paa at det er regntid i Brasil og det gaar jordras over hele landet. Synet som motte oss i Angra gav frysninger, selv for svette og varme backpackere. Hele hoyden i dette lille tettstede var rast sammen. Husrester og jord laa sammenpakket nedover mot havnen. Man kan bare tenke seg til hvordan det er for innbyggerene som faar husene sine odelagt, og slektninger og venner savnet. Bedre ble det ikke da en bekymret mor ringte veldig tidlig (06.40) en morgen med bekymret melding om jordras i Peru. Inkastien er delevis odelagt og det er forsyningsproblemer i Cuzco og all transport var iallefall paa det tidspunktet stoppet opp. Enda er det en maaned til vi etter planen skal paa vaar fire dagers tur opp dit (noe kroppen begynner aa bekymre seg for) saa vi haaper at vi faar muligheten trass dagens situasjon.

Bedre nyheter er at vi om dagen nyter strandlivets gleder med herlige strender, varmt vann og en god dose Acai- frukt- drikke- ting. I gaar gikk vi i denne lille sjarmerende byen, og rett rundt hjornet motte vi en gjeng glade menn som slo ann kveldens rytmer med sitt opptog av trommer rundt i byen. Folket kastet seg etter og sambatrinnene kunne anes hos dette danseglade folket. Vi folgte paa vi ogsaa, men da med en noe stivere dansefot. Vi prover, med de danser saa steikende fort. Ikke rart disse folka kan komme unna med aa spise kake til frokost!

I dag har tok vi bussen en 40 min ut av Paraty til Trindad hvor vi tilbrakte dagen paa en fantastisk strand. Selve turen dit var som tidligere opplevd..med livet som innsats. De er ikke saa noye paa farstgrenser iallefall og kjorer det reimene holder. Like for hjulee skriker i de krappe svingene og bremsene gir etter i nedoverbakkene..trygt! Men som nevnt, vi nyter livets gleder for fullt og ser frem til en Jeep-tur i morgen faar aa se fire ulike fosser som ombringer Paraty. Og jammen skal i visst ikke innom en spritprodusent ogsaa....!!

Fest og basar paa Ilha Grande

Naa er vi ankommet Ilha Grande en oy ca. tre timer utenfor Rio. Etter Rio er dette stedet aa vaere for backpackere. Paa vaar vandring mot stranda gjennom jungelen fant vi denne kjemperota paa Ilha Grande. Posering maatte til naar man finner en saa stor rot:)

Ellers lever vi backpackerlivet til det fulle. Alt gaar i grunn mye treigere enn hjemme. Vi gaar saktere, snakker saktere. tenker saktere men drikker destod fortere. Her om dagen stakk vi til en strand kalt Lopes Mendes. Maatte ta en taxibaat dit og paa veien var det live reggiemusikk i regi av et par rastafarifolk paa hostellet som vi er blitt litt kjent med. Det kan digges- i smaa doser. Sanden paa Lopes Mendes har virkelig satt seg i trusa. Makan til smaa sandkorn har vi aldri sett foer. Er som aa gaa paa mel. Marthe proevde bodyboard for foerste gang, og kom seg saavidt i live fra det. Boelgene var stooore.

Fra Rio har vi reist sammen med en gutt fra Chile, og han har vi i grunn vaert sammen med store deler av oppholdet her. Ellers har vi moett en del folk fra Argentina, en nordmann, en kanadier og ellers utrolig mange fra soer-amerika generelt.

Rio og Ilha Grande pix

Ilha Grande

Sambaoeving paa hostellet foer Lapa

En gjeng klissvaate argentinere

Copacabana der vi brukte mesteparten av dagene i Rio de Janeiro

Spising av Acai-drikke-ting i rio

Siste nytt fra Brasil!

Vi er som mange av dere har fáatt med dere kommet frem i god behold. Pga forsinkelse fra Oslo paa fredag rakk vi nesten ikke flyet til Rio, men med litt loeping paa flyplassen fikk vi kommet oss med flyet. Det gjorde imidlertidig ikke bagasjen. Den bestemte air france at skulle komme et par dager etter sitt reisefoelge. Alt var i grunn ganske haaploest foer bagasjen kom, og da vi i tillegg ikke fikk til aa bruke bankkortene vaare heller saa ble vi litt nedbrutt.
Men saa kom heldigvis bagasjen til rette, en dusj kunne nytes og vi fikk endelig noe annet áa gaa i enn en reklameskjorte fra Air France og svarte joggebukser.

I gaar var vi oppe og saa paa Jesus-statuen. Vi tok en taxi fra Copacabana, og var i grunn glad vi kom tilbake i ett stykke. I sikkert 15 % stigning kjoerte vi de kronglete veiene oppover med mye trafikk imot og sikkert 100 meter fall om vi skulle vaere saa uheldig og kjoere utenfor. Den siste etappen mot statuen ble tilbakelagt i minibuss og vi trodde mer eller mindre at vaar siste time var kommet. Men det hele var verdt det naar vi fikk se utsikten og den tja... mindre pene statuen:)

I dag har vi slappet av paa Copacabana. Litt overskyet, 34 grader og bris er IKKE feil! Vi har det utrolig bra og gleder oss til fortsettelsen!

(Og for dere som vil skrive oss noen ord saa trykk páa ¨kommenter¨under her. ) PS2: bilde rkommer naar vi faar lasta de opp paa pc; ergo ikke naa:)

KOOOOS DERE HJEMME I KULDA! Mohahha

Kvelden før kvelden

Jaa.. da er det like før tuppene er på reisefot. Den siste uka har bestått av intens pakking, organisering, farvel-møter med venner og en god dose telefonsamtaler mellom Gausdal og Oslo. I natt, den siste natten før vi reiser, skal vi være hos Marthes tante på Lillestrøm. Må opp grytidlig for å rekke flyet til Paris, før vi så setter kursen for fantastiske Rio de Janeiro! Skal prøve å få skriblet noen ord når vi kommer frem i morra kveld:)

Ønsk oss gooood tur:)