Panama City

Ettersom turen vaar opp til Machu Picchu gikk i vasken pga at Inkastien vi skulle gaa var blitt oedelagt av jordskred fant vi det like greit aa ta flyet rett opp til Panama. Vi lengtet etter sol, sommer, strender og palmesus etter de feilslaatte foersokene paa det i Pinamar og Mar del Plata. Men foerst tilbrakte vi et par dager i Panama City og bydelen Casco Viejo. Og etterhvert fant vi ut at det ikke var noe trivelig i det hele tatt. Aa foele seg utrygg hele tiden, bli omtrent presset inn i taxier paa flyplassen da vi kom paa kvelden og kjoert gjennom slumomraader der vi trodde vaar siste time var kommet var IKKE det vi ville da vi reiste ut paa tur. Men det er vel saann man maa regne med.

Den foerste dagen vi var der fant vi ut at vi fortjente en dag paa kjoepesenter. Fant et stort et der vi gikk rundt hele dagen, spiste middag omgitt av kun amerikanske labler. Merkelig. den andre dagen stakk vi til Panamakanalen. Kjempespennende aa se hvordan slusene virker, og ogsaa hvor smaa marginer det er. Var absolutt verdt pengene og tiden. Vi besoekte Miraflores locks som er den naermest byen. Paa veien tilbake tenkte vi aa late som om vi var verdensvante backpackere og tok den lokale bussen tilbake. Jadda.. vi var de eneste vestlige der for aa si det saann. Blikk fra alle retninger paa oss. Vi maatte le av hvor mye vi faktisk skilte oss ut.

T0 dager var nok for oss i Panama, saa da stakk vi videre til et hostell kalt Lost and Found.