fredag 12. februar 2010

Iguazu, Buenos Aires og Punta del Este



Marthe paa stranda i Punta del Este

Etter late dager i Paraty i Brasil stakk vi videre derfra om mot Iguazu Falls. Vi tok en 6 timers busstur til Sao Paulo, foer vi der maatte vente i 5 timer paa en buss som stod fast i uvaer. Det regnet bokstavelig talt inne paa busstasjonen. Men uansett skulle man trudd at det er foerste gang det regna der for regnet stoppa opp ALT. Utrolig. Etterhvert kom vi oss da paa bussen mot Iguazu, 15 timer, monster aircondition og seter som hadde komforten til en gjennomsnittlig skolebuss fra 1967. Vi hadde en god natt. Stine satt med hjertet i halsen og proevde aa komme gjennom natta levende, mens Marthe hadde investert i orepropper, nakkepute og oeyemaske saa hun sov omtrent natta gjennom uten den store skrekken.

iguazu

Iguazu var paa sin side helt fantastisk. Vi ploeya gjennom parken paa en 4 timer og fikk med oss det viktigste. Devils throught (?) med enorme vannmasser som faller 80 meter ned i dypet, og de andre fossefallene som vi fikk en naermere kikk paa mens vi gikk paa de konstruerte metallbroene som sikret oss adgang til alle fossene. Vi fikk se baade en tucan (fugl med enormt nebb i roedt og gult), en liten alligator og mengder av firfirsler. Dessuten loep det rundt masse smaa, haarete gnagere som vi ikke veit navnet paa. Spenstig. Paa hostellet i Iguazu bodde vi paa rom med to gutter fra Australia som passende nok vekte oss med aa kaste puter `paa oss. Disse slo vi foelge med til parken, og selv om vi skiltes fra de mange ganger kunne du banne paa at vi saa dem igjen. Festlige.
Etter aa ha sett parken bestemte vi oss for aa stikke videre. Vi hadde faatt nyss om et karneval paa en plass som heter noe saannt som Gualeguaychu, helt nord i Argentina. Med friskt mot satte vi oss nok en gang paa en 15 timers busstur mot maalet. Da vi kom frem dit klokka 8 om morran ble vi satt av paa ei veikro og visste ikke att fram paa hvor vi skulle. Spenstig. Saa der stod vi da.. to norske, lyse jenter paa kanten av motorveien og i fullstendig villrede. Snakka med noen menn som lurte paa om vi var haikere.. NEI. Vi fikk til slutt hjelp av en som jobba paa et busselskap, og som kjoerte oss inn til byen. Han opplyste oss om at siden det var regn ble det ikke karneval. NEIVEL-.. reist i 15 timer, paa natta for saa aa faa informasjon om at det vi kom dit for ble avlyst. Festlig. Heldigvis var han saapass snill at han tok oss med til garasjen der karnevalsvognene var i saa vi likevel fikk en liten smakebit.

Veien gikk saa videre til Buenos Aires (B.A.). Der la vi oss inn paa et etterlengtet hotell siden det koster omtrent det samme som en seng paa hostell. Vi velsignet baade enkeltrommet, badekaret og de smaa saapene. Makan til luksus! I B.A. vandra vi gatelangs, saa i butikker og noet storbylivet. Men.. vi skal jo til B.A. om ikke saa lenge- vi maatte komme oss videre! Hvor da spoer dere? Uruguay sa vi! Og saann gikk det.

Baat, buss og null mat paa 7 timer var det som venta oss. Burger King ble redninga da vi endelig ankom Punta del Este- Uruguays svar `paa St. Tropez (fritt oversatt: en skikkelig kakseplass). Her har vi bada, sola oss og vi fikk oss ogsaa en oerliten fest...som dog varte til 9 om morran. Stine har blitt..tja.. litt sjuk, saa vi maa vaere her et par dager ekstra for at hun skal bli frisk som en fisk igjen. Men med et allright hostell med nesten ingen folk, et kjoekken vi kan lage mat paa og bra fester er det vel ikke akkurat noe problem aa vaere her.

Turen videre gaar til Argentinas solfylte kystlinje! Liker.


3 kommentarer:

  1. Fint bilde av deg Marthe, ser du har fått farge på kroppen:P heheh... Kos dere på Argentinas solfylte kystlinje! God bedring Stin, håper du kommer deg snart! Fått tilbake kameraet forresten?

    SvarSlett
  2. foerst av alt: Takk for kommentaren! Slike ting skulle vi gjerne sett litt mer til. for det andre; stine er snart tilbake i sitt ess og finner sikkert noe nytt aa klage paa, og Marthe fikk innkrevd kameraet sitt med noed og neppe en dag foer vi forlot Puntaen. Kort kommer saaklart.

    SvarSlett
  3. Hei tupper! Etter mange forsøk håper jeg at jeg kan få lagt inn en kommentar i bloggen deres. Gamle tanter med liten teknisk sans får problemer. Hyggelig å lese bloggen deres og ser at livet er stort sett herlig. Synd at Stine ble syk, men med medisiner går det vel den rette veien. Nyt livet og ferden videre, men ta vare på hverandre. Kjempeklem fra tante og onkel i Lillestrøm

    SvarSlett