torsdag 18. mars 2010

"Lost and found"

http://images.hostelworld.com/images/hostels/32422_1.jpg

Taakete store deler av doegnet

http://aphs.worldnomads.com/nomad_kiwis/17086/DSCN0922.jpg

Utsikten fra frokostbordet

(dette er et utdrag fra en mail sendt heimat aatt ho mor!)

Har vaert tre netter oppe i et naturreservat paa et hostell kalt Lost and Found. Vi maatte gaa 15 min opp i jungelen fra hovedveien for aa komme dit, og det var bare saavidt vi kom oss av bussen paa rett plass da ingen av de som var paa bussen visste hvor dette umerkede hostellet laa. Men det er spennende med litt utfordringer. Vi kom oss i alle fall opp, og rett opp gikk det ogsaa. Lenge siden jeg har vaert saa sliten, stien gikk rett opp og sekkene paa ryggen ble tyngre og tyngre. Dessuten har vi jo ikke brukt muskler paa 1,5 mnd, saa de fikk i alle fall kjoert seg. Hostellet ligger langt oppe i fjellet, mellom 2000 og 3000 meter over havet. Paa grunn av at det er det foerste stedet skyer fra Stillehavet moeter land er det konstant taake der, og er derfor kalt at det ligger i en "Cloud Forest". Hostellet var helt ok, og veldig intimit og sosialt. Ble godt tatt imot med en gang, og vi var helt isolert fra mobil og internett der. Var i grunn ganske deilig etter aa ha vaert i Panama City. Vi spiste god pastamiddag der foerste kvelden som noen av de frivillige som jobber der lagde. Man kan jobbe der som frivillig mot kost og losji fra 2 uker til 2 aar, og da hjelper man til med aa bevare turstiene rundt i jungelen og driver samtidig okologisk landbruk og hjelper lokalbefolkningen. Dag 1 var vi med paa en organisert tur, og da ble vi tatt med til noen hieroglyfer som ingen veit hvor kommer fra. Ganske artig aa se, og dessuten blir en kjent med ganske mange andre naar man er med paa saanne ting. Etterpaa maatte vi gaa i en liten halvtime for aa komme til noen varme kilder. Var lite vits med varme kilder naar vi svetta som noen griser og mest av alt hadde lyst paa en kald dusj. Vi loeste dette med aa bade i elva, saa i de varme kildene. Etterpaa fikk vi oss en rundtur til en liten by som heter Boquete og saa hjem igjen. Har sett masse rare dyr som jeg ikke husker navnet paa, ekorn i fleng, kolibrier rett ved matbordet og gigantiske padder naar vi gikk til utedoet midt paa svarteste natta. (da maatte man ha lommelykt, og det var i grunn ganske skummelt). En formiddag jeg laa aa leste i hengekoya kom ene lokale guiden til meg og slengte en firfirsle opp i ansiktet paa meg. Jeg skvatt saa jeg nesten datt ut av koya.. hehe.. Han skjoente ikke hvorfor jeg syntes at den var ekkel og satte den like godt paa trappa rett ved siden av meg. Jeg leste ikke en linje i boka mi foer jeg saa at den hadde dratt.

Naa har vi kjoert i 3 timer i en liten minibus full av lokalbefolkning.. 1,5 av de timene maatte vi staa, og da ikke engang oppreist. Var ganske slitsomt kan du tro. Dessuten er veiene her helt forferdelige, og det er opp og nedoverbakker som gaar averoytunnellen en hoy gang i antall grader stigning.. Skjoenner ikke at de bilene de har her kan holde saerlig lenge. Etter dette kom vi oss ned paa brygga, og fikk tatt oss en baat ut til disse oyene som vi skal vaere paa i forhaapentligvis 2-3 uker.

tirsdag 16. mars 2010

Panama City

Ettersom turen vaar opp til Machu Picchu gikk i vasken pga at Inkastien vi skulle gaa var blitt oedelagt av jordskred fant vi det like greit aa ta flyet rett opp til Panama. Vi lengtet etter sol, sommer, strender og palmesus etter de feilslaatte foersokene paa det i Pinamar og Mar del Plata. Men foerst tilbrakte vi et par dager i Panama City og bydelen Casco Viejo. Og etterhvert fant vi ut at det ikke var noe trivelig i det hele tatt. Aa foele seg utrygg hele tiden, bli omtrent presset inn i taxier paa flyplassen da vi kom paa kvelden og kjoert gjennom slumomraader der vi trodde vaar siste time var kommet var IKKE det vi ville da vi reiste ut paa tur. Men det er vel saann man maa regne med.

Den foerste dagen vi var der fant vi ut at vi fortjente en dag paa kjoepesenter. Fant et stort et der vi gikk rundt hele dagen, spiste middag omgitt av kun amerikanske labler. Merkelig. den andre dagen stakk vi til Panamakanalen. Kjempespennende aa se hvordan slusene virker, og ogsaa hvor smaa marginer det er. Var absolutt verdt pengene og tiden. Vi besoekte Miraflores locks som er den naermest byen. Paa veien tilbake tenkte vi aa late som om vi var verdensvante backpackere og tok den lokale bussen tilbake. Jadda.. vi var de eneste vestlige der for aa si det saann. Blikk fra alle retninger paa oss. Vi maatte le av hvor mye vi faktisk skilte oss ut.

T0 dager var nok for oss i Panama, saa da stakk vi videre til et hostell kalt Lost and Found.

Buenos Aires

Etter aa ha vaert kald i litt over en uke tenkte vi at nok var nok og kastet oss paa en buss til Buenos Aires et par dager foer vi egentlig skulle. Fant ut at det var bedre aa vaere kald i en storby full av muligheter enn paa en badeplass med begrensede aktiviteter. Og for aa ha sagt det foerst som sist: Buenos Aires (B.A.) er fantastisk! Det er som en europeisk storby som har landet midt i soer amerika.
Paa vaar ferd gjennom byen fikk vi med oss en guidet gaatur rundt Ricoletta, en gravplass hvor bl.a. Evita er gravlagt, nydelig kaffe paa smaa eksklusive restauranter, vindusshopping paa det flotte Pacific Shoppping senteret og ogsaa noen festligheter ute i San Telmo og i Palermo.
Noe av det som kanskje sitter best igjen etter denne fantastiske uken vi brukte der var da en av de lokale vi ble kjent med tok oss med paa en restaurant paa toppen av et supermarked. Som ekte argentinere ankom vi i rett middagstid: les kl 23.30 (jo seinere jo bedre), og det som ventet oss var en staaende buffet av ost, salat, skinke, salami..ja.. alt du kan tenke deg av tilbehoer til kjoett. Og gjett om vi fikk kjoett! Kokkene kom inn med store kjoettstykker traedd paa en stang, og skar av kjoettstykkene vi ville ved siden av bordet. Hver halvtime eller saa kom det nye stykker med nygrillet kjoett som vi kunne avslaa eller akseptere. Helt fantastisk! Og det beste av alt var at dette kosta bare rundt 100 kr inkl vin til maten og saa mye drikke vi ville ha. Gode og mette rulla vi ut av restauranten rundt kl ett, og da maatte vi jammen meg ta oss et par runder rundt kvartalet foer vi kjoerte hjem ogsaa.
Noe annet som ogsaa begynner rimelig seint i B.A. er festlighetene. Hvis man skal ut paa fest i Norge saa begynner man som regel paa vorspill rundt 19, og holder det gaende til utestedene stenger rundt 03. I B.A. er de i en annen divisjon naar vi snakker fest. De startet med aa smaanippe vin til middagen rundt elleve, sitter lenge og nyter maten og vinene og rundt 2 bestemmer de seg for at de skal stikke ut paa byen. Og der danser de jammen meg rompa av seg til soloppgang; MINST! Hoerte flere fortelle om fester som hadde fortsatt langt uti middagstider neste dag. Vi norske jenter maatte flere ganger gi tapt da klokka begynte aa naerme seg tre og senga frista 10 ganger mer enn hvilket som helst dansegulv pakket med festglade argentinere. Men vi hadde det artig fordi!