fredag 19. februar 2010

Mar del Plata og Pinamar

Vi fortsetter vaar tur langs kystens badesteder. Naa har vi vaert i Mar del Plata i 3 dager, men oppholdet ble ikke helt som vi haapet. 20 grader i lufta og vind gjorde at vi holdt paa aa fryse ihjel i bukse og jakke. (avklimatisert sa du?). Ikke noe strand paa oss med andre ord. Men da fikk vi i alle fall tid til aa gjoere andre ting. Vi stqakk bl.a. til en kai der det laa en del sjoeloever aa slappa av i sola. Ganske artig aa se saapass store dyr paa saa naert hold! Paa samme kaia var det ogsaa en del salgsboder, og tror du jammen meg ikke de solgte "Bacalao Noruega"! Artig. Var nesten saa vi gikk inn og sa vaar nasjonalitet gitt!
For aa teste lykken videre paa jakten etter sola stakk vi etterhvert videre til Pinamar, 2 timer nord for Mar del Plata. Temperaturen var mye bedre her, men da vi kom frem til det anbefalte hostellet sank optimismen et par hakk! Makan til roenne har vi ikke sett. Det trakk fra alle doerer, vinduene var som smaa glugger, det hadde ikke smakt maling paa uttallige aar og madrassene var saa tynne at vi kunne skjelne sengebunnplankene fra hverandre..lett.. Naa har vi loept derifra etter ei natt og har heller tatt inn pa hotell for 30 kr mer pr natt. Det er det virkelig verdt. I dag regner det her..i tillegg til torden og lyn. Da er det litt kjedelig aa vaere i en badeby kan du si... Har bestemt oss for aa i allefall vaere her til soendag, men ut over det faar vi se ann vaeret. Da er Buenos Aires neste stopp.

fredag 12. februar 2010

Iguazu, Buenos Aires og Punta del Este



Marthe paa stranda i Punta del Este

Etter late dager i Paraty i Brasil stakk vi videre derfra om mot Iguazu Falls. Vi tok en 6 timers busstur til Sao Paulo, foer vi der maatte vente i 5 timer paa en buss som stod fast i uvaer. Det regnet bokstavelig talt inne paa busstasjonen. Men uansett skulle man trudd at det er foerste gang det regna der for regnet stoppa opp ALT. Utrolig. Etterhvert kom vi oss da paa bussen mot Iguazu, 15 timer, monster aircondition og seter som hadde komforten til en gjennomsnittlig skolebuss fra 1967. Vi hadde en god natt. Stine satt med hjertet i halsen og proevde aa komme gjennom natta levende, mens Marthe hadde investert i orepropper, nakkepute og oeyemaske saa hun sov omtrent natta gjennom uten den store skrekken.

iguazu

Iguazu var paa sin side helt fantastisk. Vi ploeya gjennom parken paa en 4 timer og fikk med oss det viktigste. Devils throught (?) med enorme vannmasser som faller 80 meter ned i dypet, og de andre fossefallene som vi fikk en naermere kikk paa mens vi gikk paa de konstruerte metallbroene som sikret oss adgang til alle fossene. Vi fikk se baade en tucan (fugl med enormt nebb i roedt og gult), en liten alligator og mengder av firfirsler. Dessuten loep det rundt masse smaa, haarete gnagere som vi ikke veit navnet paa. Spenstig. Paa hostellet i Iguazu bodde vi paa rom med to gutter fra Australia som passende nok vekte oss med aa kaste puter `paa oss. Disse slo vi foelge med til parken, og selv om vi skiltes fra de mange ganger kunne du banne paa at vi saa dem igjen. Festlige.
Etter aa ha sett parken bestemte vi oss for aa stikke videre. Vi hadde faatt nyss om et karneval paa en plass som heter noe saannt som Gualeguaychu, helt nord i Argentina. Med friskt mot satte vi oss nok en gang paa en 15 timers busstur mot maalet. Da vi kom frem dit klokka 8 om morran ble vi satt av paa ei veikro og visste ikke att fram paa hvor vi skulle. Spenstig. Saa der stod vi da.. to norske, lyse jenter paa kanten av motorveien og i fullstendig villrede. Snakka med noen menn som lurte paa om vi var haikere.. NEI. Vi fikk til slutt hjelp av en som jobba paa et busselskap, og som kjoerte oss inn til byen. Han opplyste oss om at siden det var regn ble det ikke karneval. NEIVEL-.. reist i 15 timer, paa natta for saa aa faa informasjon om at det vi kom dit for ble avlyst. Festlig. Heldigvis var han saapass snill at han tok oss med til garasjen der karnevalsvognene var i saa vi likevel fikk en liten smakebit.

Veien gikk saa videre til Buenos Aires (B.A.). Der la vi oss inn paa et etterlengtet hotell siden det koster omtrent det samme som en seng paa hostell. Vi velsignet baade enkeltrommet, badekaret og de smaa saapene. Makan til luksus! I B.A. vandra vi gatelangs, saa i butikker og noet storbylivet. Men.. vi skal jo til B.A. om ikke saa lenge- vi maatte komme oss videre! Hvor da spoer dere? Uruguay sa vi! Og saann gikk det.

Baat, buss og null mat paa 7 timer var det som venta oss. Burger King ble redninga da vi endelig ankom Punta del Este- Uruguays svar `paa St. Tropez (fritt oversatt: en skikkelig kakseplass). Her har vi bada, sola oss og vi fikk oss ogsaa en oerliten fest...som dog varte til 9 om morran. Stine har blitt..tja.. litt sjuk, saa vi maa vaere her et par dager ekstra for at hun skal bli frisk som en fisk igjen. Men med et allright hostell med nesten ingen folk, et kjoekken vi kan lage mat paa og bra fester er det vel ikke akkurat noe problem aa vaere her.

Turen videre gaar til Argentinas solfylte kystlinje! Liker.


mandag 1. februar 2010

Jeep tur!


Vi hoppa fra en skrent! Artig! (stine)






Og Marthe..







Jeep-turister








Slenge seg ut fra et fjell med liane! ARTIG!









..og Marthe ogsaa!


Vi ble hentet paa hostellet av en ivrig jeepmann, med en meget militaerlignende jeepbil. Med oss paa den forykende turen var en alvorlig, kanadisk gutt i 20-aara og et par over gjennomsnittet festlige damer fra USA i sin beste alder (les 50-60 aara- ja.. mamma, det er den beste alderen). De stod i alle fall for underholdningen.

Vi besoekte 4 fossefall. Det foerste var en slags vannskliefoss. De lokale gutta stod og surfa nedover berget, mens vi mer doedelige satte oss ned paa rumpa og rutsja ned. Stine turte ikke, men MArthe er toeffetoeff, saa hun maatte proeve. Livet gikk litt i revy rett foer hun traff vannet da et par steiner stod faretruende naere landingsplassen. Ved denne fossen tok ogsaa guiden oss med under en foss...HOLD PAA BIKINIEN!! Marthe ble foerst geleidet inn og i overraskelse av at hun fikk vann i trynet holdt hun paa aa miste den ene linsa. Stine kom inn rett etterpaa i fullt klaustrofobisk anfall og stresset Marthe enda mer. Tilslutt kom kanadieren inn, og han var ogsaa den som ble fortalt hvordan man skulle komme seg ut av kvitbraaket. Stine, med en oekende grad av panikk, ropte etter kanadieren "What did he saaaaay???", og hun tror han sa at hun skulle skli. MArthe stod innerst i hjoernet og hadde ikke faatt med seg noe foer hun saa rumpa til Stine gli ut av hula. Skrekkslagen stod hun tilbake og visste ikke bak fram paa noe. Skliing ut gikk saann taalelig bra, og vi overlevde den traumatiske opplevelsen.

I det neste fossefallet moette vi paa en fyr som svoemte mot stroemmen... bokstavelig talt. Glad laks. Trente nok til ett eller annet.. men vi tenkte det maatte vaere demotiverende aa svoemme paa samme flekken saa lenge. Han kom seg verken framover eller bakover. Foelte det nesten som om vi hadde moett paa en av originalene fra et espen askeladd eventyr.


Saa var det casachaca-destilleriet. MED smaksproever saaklart. De amerikanske damene ble stramme i maska da de gikk over fra den smakssatte spriten til den reine. Vi lo godt.


De to nesten fossefallene var hopping og slenging stikkord. Artig, og mor- totalt trygt! :) Vi rundet av dagen med aa besoke en orkidefarm... kunne vi vaert foruten. Knall dag faktisk..

Some pictures

Herlig (men dog irriterende) sand!



Trindad hvor vi var i gaar




Stine med vaar elskede Açai!





Minirommet vi bodde i paa Ilha Grande






Pousada paa Ilha Grande (leiligheter/hotell ting) som var veldig soett!